Long Time - No See....

Jepp. Skolen har overtatt hverdagen min fullstendig. Har ikke hatt tid til noe som helst jeg.
Lange dager, mye lesing og oppgaveskriving frer til en utslitt peewee.
Men snn er det jo bare med den saken.
Jeg holder fremdeles ut.

Tenker gjre s mye som mulig n fr hstmrket erobrer hverdagen.
Kjenner meg selv s godt, at jeg vet det vil bli vanskeligere flge skole og arbeid n som vinteren nrmer seg.
Defor bestemte jeg meg for prve gjre ferdig s mye som mulig n tidlig i hst.
Derfor - lite oppdateringer.

S - skolen gr greit. Henger hvertfall med i svingene og det er bra.
Ritalinen har vrt en fantastisk hjelp, og jeg klarer for frste gang sitte stille uten delegge en forelesning. Fr til og med med meg innholdet til en forandring. Det er herlig. Helt ubeskrrivelig faktisk.
Jeg har sene seminarer s merker at virkningen av ritalinen avtar utover dagen, og energinivet kryper tilbake. S det er en utfordring, men tar den p strak arm. Er ikke langt p nr s ukonsentrert som fr jeg begynte p medisinene.

Har hatt lite bivirkninger, sluppet billig unna. Rart, men de fleste som gr p ritalin fr svnvansker og mindre matlyst.
For meg var det helt motsatt. Jeg sover som en stein (for frste gang i mitt 23 rige liv)
Og jeg har matlyst som 4 hester (til min store fortvilelse)
Men, tross vektoppgang og flodhestflelse s er virkningen av medisinene verdt det!!!!!
Eneste bivirkningen er at jeg rister (merkelig - men det er kun hendene da)
S jeg kan jo ikke annet enn vre fornyd.

Dosen har vrt uforandret n 1mnd. Skal til legen p tirsdag og se om den evt m justeres eller om det vil fre til verre skjelvinger.

Det var det positive anyway....

Humret er sinnsykt ustabilt om dagen, og tror at eneste grunnen til at jeg holder meg oppe er grunnet ritalinen! Impulskontrallen er s sykt mye bedre enn fr. Thank God!!
Er depressiv annen hver dag, s det gr opp og ned. Litt vanskelig forholde seg til kjenner jeg.
Men jeg vil ikke legges inn p tvang igjen. Kjemper alt jeg kan for klare dette.
Og hvis det noen sinne skulle bli aktuelt med innleggelse igjen s skal det vre friillig - p mine primisser.
Hater tvangsparagrafen. Den suger og jeg mister all kontroll. Blh.
S jeg kjemper som vanlig videre, tffe hverdagen.

Keep holding on. !!!

Update fra livet...

YESS. Back on track i virkeligheten igjen. Ferien var godt, bedre, og kunne for all del vrt lenger.
Tilastandene hjemme var uforandret, og jeg lengter bort - igjen.
Men det er ok.

Medisinene gjr stadige underverker, og holder fortsatt p med opptrapping.
Jeg ser verden med nye yne p veldig mange mter, men fremdeles er det en lang vei igjen.
Likevel - jeg er i gang - og p vei.

Overraskelsene har sttt i k i sommer - til glede og fortvilelse.
Det kjipe er utenfor min makt, og jeg kan ikke gjre noe fra eller til. Her er det skjebnen som avgjr, og uansett hvor vanskelig jeg synes det er bare st se p - er det faktisk den eneste jeg kan gjre.
Igjen er dette kanskje ogs greit i og med at Jeg faktisk ikke kan redde hele verden til alle dgnets tider. Det er ikke slik det fungerer. Faktisk. Og slik forblir fortvilelsen som den er.

Men gledene, p den andre siden, har vrt fantastiske.
Har stort sett levd adskilt fra virkeligheten i lang tid, isolert meg fra alt og alle.
S gledene var et dytt i ryggen - og en pminnelse om at jeg lever som den jeg er.
Uavhengig av hva alle andre mener og tror.
Jeg er meg - og stolt av det.
Av og til hvertfall.

Dette innlegget ble litt uklart, men snn fr det vre.
Liker det - og hater det - p en og samme tid.





Cogito og PakkeMani....

Cogito ergo sum.
(Jeg tenker derfor er jeg)


Tanker om alt og ingenting.
Tanker som betyr noe og tanker som ikke betyr noe.
Tanker om livet og tanker om dden.
Tanker om andre og tanker om meg.
Tanker om fortid og tanker om framtid.
Tanker om andres tanker.
Tanker p andres vegne.
Tanker om mat og tanker om trening.
Tanker om.......tanker.
Tanker som aldri tar slutt. En ustanselig karusell.
Uten filter. Uten mening. Uten stopp.

-PAUSE-

Det hadde vrt godt kunne trykke p pauseknappen av og til.
Men det blir aldri fullt. Aldri nok. Aldri pause.
Dag ut og dag inn.

Slik var det fr.Fr jeg mtte Ritalinen.
Jeg har ikke gtt lenge p medisinene, men virkningen er fantastisk.
Og det kan barebli bedre.
Jeg har endelig ftt etfilter.
Et filter som filtrerer ut av seg selv, uten min hjelp.
Fantastisk.

For frste gang i mitt 23 rige liv, har jeg begynt pakke kofferten allerede 4 dager fr vi drar.
Jeg har til og med skrevet pakkeliste - eg som hater lister.
Planlegging som s lenge har vrt et fremmedord.
Det er historisk. Har aldri skjedd fr.
Jeg pakker vanligvis kvelden fr jeg drar, og kaster oppi det som ser viktig ut.
At annet driter jeg i.Ender stort sett opp med enten alt for mye,
eller for lite av ting jeg ikke trenger eller behver.
Men i r er det annerledes.
Jeg planlegger - jeg pakker - jeg tenker.
Ikke vanlige karuselltanker.
Men tanker med mening. Tanker med omhu.
SYKT.

Selv om jeg enda ikke har funnet pause-knappen,
og det fremdeles spinner rundt i hodet har jeg tro p forandring.
For frste gang er jeg positiv til medisiner.
I can not believe it.


Ritalin - kan hverdagen endres?

Det gjenstr riktignok bare se...
Tatt min aller frste pille n, og er spent p om dette vil vise seg virke(!)
Skepsisen er meget godt representert fra min side, men hva har jeg vel tape.
10- dagers opptrappingsplan, og forhpentligv is slipper jeg billig unna med bivirkninger og diverse.
Venlafaxinen som jeg har gtt p i lang tid gav helt sinnsyke bivirkninger til begynne med, samtidig som jeg fr abstinenser dersom jeg glemmer ta dem. Hvilket betyr at jeg faktisk husker ta dem hver dag(!)

Tilbake til ritalinen...
Har som sagt ikke store forventninger til medisinene, rett og slett fordi jeg har blitt s skuffet fr nr andri medisiner ikke har virket. Derfor kan jeg heller bli positivt overrasket dersom de gir gode resultater.
Spesialistene mener jeg med stor sannsynlighet kommer til f god nytte av ritalinen, srlig med tanke p hyperaktivitet/urolighet og tanke-kaos. S jeg er spent.

Reiser p ferie neste uke, s da blir jeg sannsynligvis borte i 2 uker fra blogg, men ikke vr redd.....
Jeg kommer tilbake (!!)
Fredag skal jeg hente ut schlengen-avtale beviset (eller hva det n heter) som gjr at en kan reise til utlandet med skalte "narkotikum".

Baksiden, JA, det er alltid en bakside,
er at jeg ikke fr kjre bil... hvertfall ikke p en stund, da kroppen m vende seg til medisinene...
Varselstrekanter er noe dritt....
Men, that`s life!

Kryss fingrene for at Ritalinen vil by p nye muligheter og et roligere liv for meg (og de rundt)

Ord

Gode ord
Varme ord
Bekreftende
- uten mangler

Stttende ord
Veiledende ord
Omsorgsfulle
- uten baktanker

Treffende ord
Store ord
Ndvendige
- uten skam

Betydningsfulle ord
Hpefulle ord
- Meningslse
Uten handling

Uviktige glemsler og verdilse flelser...

NB!! Frustrasjons-utlp....


For et par uker siden var jeg overbevist om at verden var i konspirasjon MOT meg. Jeg hadde4 avtaler den uken, avtaler med de ulike instansene som "behandler" meg. Samtlige avtaler ble "glemt" og jeg satt igjen med en stor tung klump... Sprsmlene surret rundt i hodet mitt. Hvem? Hva? Hvorfor?
Frustrasjonen kom, men av en eller annen grunn klarte jeg ikke bli hverken lei meg eller sinna p noen andre enn meg selv. For selvflgelig mtte det jo vre meg det var noe galt med. Slik som det alltid er. Ergo konkluderte jeg ganske raskt med at jeg mtte ha gjort noe, eller s var det bare andre VIKTIGE ting som var kommet i veien.
Forstelig nok - ettersom jeg ikke er s veldig viktig.
(N skal det nevnes at jeg har en fortid med kun brutte relasjoner, s flelsen av uviktighet regjerer sterkt i meg)

Snn hver for seg ville jo ikke disse enkelthendelsene skapt s mye trbbel, alle er vi mennesker, og jeg forventer ikke det perfekte fra noen av behandlerene mine. Men samme uke ble litt for mye for meg.
Etter ha pratet ut med de ulike om dette, ser jeg jo at dt bare var "max uflaks" og selvflgelig "menneskelighet" som gjorde at ting ble som det ble. Likevel sttter slike hendelser oppom min grunnleggende flelse av verdilshet, og bekrefter det jeg allerede tror og tenker.

Flelser er noe jeg er drlig p, og jeg grter sjelden eller aldri.
Holder det meste inne i meg, fordi jeg er s avhengig av den muren jeg har brukt mine 23 r p bygge opp.
Realiteten er at i min livssituasjon, slik som den er per i dag, ville jeg ikke overlevd uten muren. Jeg er avhengig av den for kjempe meg gjennom hverdagen.

I dag oppstod enda en misforstelse, og timen hos psykologen ble mer eller mindre borte. Det hele endte med at jeg fikk 15 min hos psykologen. 15 meningslse minutter. Jeg hadde koblet helt ut, og var ikke mottakelig for noenting. Det eneste jeg tenkte var alle gode ting er.... hm.... historien gjentar seg..... Det m vre skjebnen....
Igjen ble jeg sint p meg selv, for hadde jeg bare kommet tidsnok. Hadde jeg ikke vrt 5 minutter for sen. Men en stemme i hodet mitt overbeviste meg om at jeg ville blitt glemt uansett.
Er det overhodet ingen ting som skal g min vei om dagen???

Jeg hadde s lyst til grte da jeg kom ut derfra, men trene ville ikke komme. Jeg ville skrike, men fikk ikke fram et ord. Jeg vil sl i veggen, eller sparke i veggen, men kroppen ville ikke hre.
Jeg vet ikke jeg, det ble bare fullstendig kaos i dag.
Og jeg orker ikke mer av kaoset.
Jg er lei av alt, og ingenting - og mest av alt Meg Selv.


Til Marilyn....

Teksten er fantastisk, og jeg vil gi deg denne sangen Marilyn....
Tenker p deg vennen<3


Jo Dee Messina - It gets getter




Time hos overlegen...

Gikk vel for s vidt ikke helt slik jeg trodde den skulle g....
Var forberedt p starte med medisiner i dag, men slik gikk det alts ikke.
Ritalinen str klar - men s var det visse forhndsregler som mtte tas i tillegg..
Blir sendt til sykehuset for ta blodprver + EKG frst, og s mtte jeg fylle ut enda flere teite sprreskjemaer...
Tror jeg har fylt ut om lag 30 stk av dem siden jul jeg....Og igjen fr jeg beskjed om smre meg med tolmodighet - for ting tar tid. Hadde jeg bare ftt utdelt tolmodighet s....Men, akk, jeg fr ikke gjort noe fra eller til.

i53772143118233

Snn ellers er ikke formen noe srlig.
B12 sprytene er jeg endelig ferdig med, men bde stoffskiftet og anemien vil ta tid.
Igjen dette med tolmodighet ja....
Sover mye, og orker lite. Stort sett det min hverdag bestr av om dagen. Rart ligge halve dagen og likevel vre sliten. Kroppen er disconnected fra hodet - for det gr p hygir som vanlig. Noe som er ganske frustrerende nr kroppen nekter bevege seg. S det blir mye tankesurr om dagen, desverre i negativ retning. Er det ikke det ene, s er det det andre... det tar aldri slutt....
x1pxoywqu4sjf7eipjizsnu026yrwogrl2dunglcmpnkt6qjl

Velkommen!

Denne bloggen vil handle om meg og minkamp for bli frisk.
Kort oppsummert har jeg levd store deler av livet som psykisk syk, ogvrt innlagt flere steder over kortere og lengre perioder. Jeg harfremdeles en lang vei igjen g fr jeg nrmer meg mlet, men jeg har iallefall startet.

Diagnosene mine er ADHD, PTST, Depresjonog Atypisk Bulemi.
Om det vil komme flere diagnoser vil tiden vise.

Les mer i arkivet September 2009 Juli 2009 Juni 2009